Hellstrøm rydder opp på dansegulvet?

Av og til bare flakker øynene over tv-skjermen, uten at undertegnede helt får med seg hva som egentlig foregår. Så også denne aftenen. Men akk, er det rart en sart sjel blir noe forvirret?

For akkurat i det øyeblikk man sånn halvt i venstre øye antar at man har slumpet til å zappe over til en ny versjon av "Skal vi danse", så begynner man å undre. En avdanket kjendis - mest kjent for å spise seigmenn med capsen bak fram, noen dansetrinn i ny og ne, mye prat på kort tid - joda, dette må da være en slags versjon av "Kjendiser gjør ting de ikke kan - sesong 14" (eller muligens 15...)?

Så skjer det plutselig. Deltakeren i dansekonkurransen begynner å snakke om grillmat. Grillmat? Jøss, den vrien var ny. Kanskje en hybrid? "Hellstrøm rydder opp på dansegulvet"? 

Riktig svar:  Nok en meningsløs Rema 1000-reklame.

Rema 1000 går stadig nye veier for å få en stakkars hobbykokk til å ta nye snarveier. Det er ikke måte på hvor kreativ man nå tilsynelatende kan være i matveien, uten å løfte en finger på kjøkkenet. Jo, forresten, det var en liten overdrivelse. Man må løfte en finger. For man må slå på plata som skal varme opp maten, må vite. Men derifra og inn er det rene plankekjøringen. Du slipper å tenke. Rema 1000 planlegger for deg. Fristende, sier du? 

Vel, det var kanskje før kolonialmajoren kom på det kunststykket å skulle tjene enda mer på en av sine bestselgere, nemlig kyllingkjøtt. Riktignok er det mye å lære av våre skandinaviske naboer, men ærlig talt: Saltvann i kjøttet? Var det nødvendig da, Reitan? Du var allerede på tynn is, hva tillit angår, etter at undertegnede gikk inn i en dyp "herregud, hva har jeg egentlig spist?"-fase etter påskens mange oppslag om såkalt MUK-produkter (selv om dette kanskje er noe for mye å gi skylden ene og alene til Reitan, da.....). Ikke så mye som en pølsesnabb har satt sine ben i kjøleskapet på Julsborg etter den tid. Og man er allerede på vill leting etter erstatning til neste års påskeferie. Påske uten grillpølse er jo omtrent som jul uten ribbe, som juli uten bacalao, som høst uten fårikål (noe som forøvrig skulle vært forbudt ved lov) eller som onsdag uten taco (vegetar-versjonen selvsagt, inntil man har klarlagt hva man kan bruke av kjøtt!). Godt man har litt tid å områ seg på....

Så inntil videre er det tryggest å ta en liten "time out" hva angår kokkelerings-sysler, og holde seg til kjente og kjære råvarer som man vet ikke har reist særlig lenger enn en kilometer eller to, til man har kartlagt hva som er spisbart og ikke! I praksis vil det si masse brødvarer, selvlaget syltetøy og en god dose smågodt.... ja, for den er jo kjøpt like i nærheten. 

Og nåde den som avslører hva innholdet i smågodtposen er laget av. Den personen bør ha nye løpesko, god kondis og like å leke med helsa.....!!

Teori vs. praksis - what to do?

Akkurat i det øyeblikk man trodde det var et visst håp om at vinteren hadde vinket farvel, og at man kunne legge unna stilongsen for noen måneder, så skjer det altså igjen. I et ubevoktet øyeblikk kastet man et blikk ut av vinduet, mens kidza stimet rundt i klasserommet. Og hva møtte det blotte øye? Snø. Intet annet. Snø.

Og vips (eller "visp", som en liten krabat man kjenner ville ha ytret), så forsvant all oppbygget optimisme hva ukens sykkelturer angår. I stedet for å starte uken med å tylle seg inn i stilongser, ullgensere, luer, ullsokker, tykke hansker, lue under hjelmen osv, resignerte undertegnede totalt - og inntok nok en gang svette-senteret for en real spinningtime.

Trening ble det. Ingen tvil om det (hvem tør vel sluntre unna en polfarers bestemte kommandoer?). Men sakte men sikkert, kom likvel den dårlige samvittigheten sigende. Det hjalp ikke nevneverdig at man observerte en lang rekke gule jakker i fresh fart forbi boligfeltet. Den stikkende dårlige samvittigheten vokste proposjonalt med syklistenes fart ned lia.

For å bøte på den dårlige samvittigheten, fant man således ut at man kunne benytte litt av aftenen til å oppdatere seg på teorien. Det er jo som kjent viktig med et godt teorigrunnlag når man skal sette noe ut i praksis. Som tenkt, så gjort.

Man skal imidlertid ikke lese mange linjene, før forvirrelsen er et faktum. Skal man ha 26" eller 29" dekk? Og skal man egentlig trene 4x4 eller 30x15 for å bedre kondisen? Bør man måle maxpuls eller watt? Bør man prioritere langturer i sone 1 eller intervalltrening når man har dårlig tid en uke? Bør man ha Shimano XT 785 skivebrems, eller er det bedre å satse på bremseklosser, da været har en tendens til å være helt ........ (sensurert i tilfelle sarte lesere) på rittene undertegnede deltar i? Burde man hatt FSA setepinne i karbon, eller skal man satse på den lette og funksjonable Ritchey-setepinnen? Trenger man ha med sportsbarer på lengre turer, eller er det bedre med brødskive med honning?

Konklusjon: Om man var en smule forvirret da man startet kveldens etterutdanning, er man ikke videre klokere i skrivende øyeblikk. Snarere tvert i mot.

Hadde man visst det var så vanskelig å sykle, hadde jeg heller satset på bowling!

God sykkeluke - hvis du har skjønt hva du skal gjøre, da.....

Ukulele-terapi

I disse post-påske-dager er det nesten ikke mulig å vite hvilken fot man skal stå på. To ganger på tre dager har været glimtet med sitt fravær (ja, regn, sludd og snø, altså) og det har vært mulig å lufte Vipera. Noe Vipera har trillet i jubel av, og lårene til undertegnede har jublet mindre av. Frisk luft OG oppholdsvær OG sykkeltur, det er vår, det!

Man kan vel kort oppsummere følgende for den korte uken etter påske:  Konstant trøtt (hvem kom på å snu døgnet i ferien??), overrasket (gradestokken beveget seg til to-sifret antall grader!), oppgitt (Her Scenic ble syk. Igjen...), optimistisk (innkjøp av nye bokhyller), oppgitt (klarte å spikre på feil side av ene hylla, og har nå en bokhylle med fire pene hull på øverste hylle) og stiv av skrekk (et lite etterlengtet besøk hos skrekkmannen ble unnagjort). Ikke verst på fire dager!

Onsdag kunne man i et ubevoktet øyeblikk nesten tilgi den som leverte inn feil bestillingsliste for påskeværet, og som kom i skade for å legge inn november-bestillingen fra 2009 i stedet for april 2012. Bergans-påkledningen viste seg å være feil valg allerede før man hadde passert Gjemble-korsen denne morgenen. Dersom det var sykkel-gruppa som bestilte været for denne dagen, ønskes det kontinuitet i bestillingen, og ingen inngripen av andre. I hvert fall kunne 54 våryre syklister legge ut på sin første fellestrening i 2012 i 10 varmegrader da ettermiddagen kom. Hvem skulle trodd det da man måtte måke seg fram til inngangsdøra 2.påskedag?

Påfølgende dag ble både glad-dag og ikke-glad-dag på en og samme tid. 

Argumenter for en glad-dag: 

• bildoktoren kunne optimistisk meddele at Herr Scenic var på bedringens vei, og skulle få komme hjem samme dag. Jammen bra det ikke er samme tilstander i det offentlige helsevesen. Her snakker vi kun få timer siden dødsdommen omtrent var et faktum fra samme bildoktor! Kun kort tids sykmelding denne gang, altså. Tilbakefall må kunne påregnes, men man har funnet medisin som ser ut til å kurere slitne støtdempere
• yr.no kunne meddele at helgeværet innholder opp til flere timer med sol
• nye bokhyller ankom residensen

Agumenter for en ikke-glad-dag:

• man hadde egentlig begynt å forberede seg på at Herr Scenic kanskje kunne trekke seg inn i pensjonistenes rekker, og at man kunne bruke helgen til å utforske litt yngre og nyere utgaver. Men neida, han kjemper seg videre
• yr.no har hittil i år ikke truffet mer enn med 7 % av sine værspådommer
• man hadde en avtale med skrekkmannen klokken seks. Noen som ødela resten av dagen fullstendig (og også den kommende 1 1/2 måneden, da man ble ønsket tilbake for videre operering av tann!)

Enda godt det til sist ble fredag. Så kan man da sige ned i sofaen og tenke som så: Det er helg!

At residensen har fått et nytt innslag av musikalske dupeditter, gjør også optimismen stor. Det er tid for ukulele-terapi!

Tradisjoner man ikke rokker ved, leksjon 1

I skrivende øyeblikk er man inne i den stille uke. For kyndige historikere er det sikkert en eller annen logisk forklaring på dette med stille. For oss med litt varierende hukommelse er dette en smule vagt... Ingen kan i dette tilfellet beskylde handelsstanden for å ha kommet med konseptet (de får jo ofte skylden for det meste som er nytt). Der er det vel snarere mer texas-stemning, enn ro og stillhet. Vel, stille skal det uansett visstnok være denne uka.
Påske er et fiffig fenomen i grunnen. Man samler flest mulig tradisjoner på kortest mulig tid. Og nåde den som prøver å rokke ved noen av dem... ja, tradisjonene altså. Som ivrig tilhenger av rutiner og kontroll, er dette en høytid som faller i smak. Det er liksom noe beroligende med påsken. Forutsigbart og kjent.

Leksjon i tradisjoner man ikke rokker ved, del 1:
Punkt 1:
Pølsegrilling. Grilling som foregår i påska bærer preg av at det er starten på grillsesongen, grill-genene har vært i dvale i et halvt år. Alt som har ligget i dvale i et halvt år trenger litt tid på å komme seg igjen (og tro meg, jeg har prøvd!!). Resultat: Brente grillpølser, med en "touch" av tennvæske. Jadda.... i år igjen. Men du verden, det hadde ikke blitt påske uten.
Punkt 2:
Ingen påske uten krimbok. Dess skumlere, jo bedre. Da har man om ikke annet en utmerket unnskyldning for å ta litt mer rødvin i glasset (man må jo roe seg ned igjen, må vite).
Punkt 3:
Påskelabyrinten. Det året Viggo Valle bestemmer seg for å droppe og stille det norske folk det obligatoriske "Korr ska vi reis hæn?", da står påsken for fall.
Punkt 4:
Kryssord. Av alle ting her i verden som er litt irriterende, er det få ting som kan måle seg med et kryssord som er akkurat litt for vanskelig. "Vannledningsoperatør" har da ALDRI vært et normalt ord i undertegnedes vokabular. Heller ikke det mer kjente synonymet til "skogssjiraff". Tradisjonen tro går kryssordet i gulvet, penna i veggen - og man tar et glass rødvin til.
Punkt 5:
Kvikklunsj. Har du noen gang prøvd å spise kvikklunsj på andre årstider enn i påska? Av en eller annen grunn er kjeksen i kvikklunsjen da litt dvask. Og det er alltid for lite sjokolade i forhold til kjeks. Og egentlig er kombinasjonen kjeks og sjokolade ikke av den aller beste heller. Men i påska. DA er kvikklunsjen liksom helt uunnværlig. Ingen tur uten kvikklunsj! Noe som de fleste ser ut til å ha forstått. Det er jo ikke uten grunn at handelsstanden i disse tider kan tilby 6-pack med denne ultimate tur-sjokoladen. Hvem kjøper vel 6-pack med kvikklunsj i august?
Punkt 6:
Kyllinger. Uten Jesus på korset, ingen særlig påskefeiring. Men pynter vi med kors? Eller Jesus? Neida. Kyllinger. Små og store, tykke og smale, i alle slags farger og i alle slags positurer. Logisk. Vel.... Antakelig omtrent like logisk som at julehøytiden som skal markere tidligere nevnte superhelts fødselsdag, hylles med fete, hvitskjeggete menn i rød pysjamasdrakt.


Og husk: Det er bedre med ti brente pølser i magen, enn en smeltet kvikklunsj i hånden. Eller var det at man ikke skulle gå over kyllingen etter egg? Eller at man skal ikke spise appelsinen før kryssordet er løst?

GOD PÅSKE!