Pappeske, sa du?

Ingen dag uten pappesker. Slik har tilværelsen i Volans verden vært siden rundt regnet midten av juni. Det blir noen dager i pappesker det. Og som ikke det var nok... da man tok beslutningen om å forflytte sitt legeme (og sitt liv forøvrig) til de indre deler av trøndelagen (ja, man vet at enkelte fortsatt ikke skjønner helt den forflytningen - men det er faktisk beboelig nord for Værnes også!), startet man like godt å jobbe midt i enda et pappeskehelvete. For alle sarte sjeler: Beklager ordbruken, men når man tramper i halvåpnede (eller halvlukkede) pappesker kort sagt hele døgnet rundt, da går det av og til en tanke varmt for seg i topplokket.
Nå er det imidlertid håp å spore. Det er over. Ikke en eneste pappeske til skal pakkes - på jobb vel og merke, men likevel (det gjenstår vel ...eh...mange på det private planet, ja). Alt er nedpakket. Merkingen er som alltid av det kreative slaget. Det siste ender i utallige "diverse". Fungerer helt fint. I hvertfall til man skal åpne eskene igjen. "Hvor er.... (fyll inn med alt tenkelig - OG utenkelig)?" vil nok muligens bli et refreng i en ellers så herlig ferdigskrevet hyllest til den nye tilværelsen. I morgen flyttes det inn i "The school". Helt ny. Hurra!
Og vips, så har man glemt rotet. Og støvet. Og at man hadde bare ett - 1 - rom til alle timer. Og at man ikke hadde noe utstyr (ja, knapt bøker). Og at pultene var skeive og stolene herpet. Og at det var et kaos uten like med alle pappesker.
Og at det er ca 18 timer til en hel uke ferie, skader jo heller ikke.....