lørdag 25. juni 2011

Tøffe jenter spiser sushi!

Og der - var et kapittel over i Volans verden. Man kan vel ikke akkurat si at de siste dagers opplevelser har vært av de mest hurra-meg-rundt-dagene i undertegnedes liv. En ting er å forholde seg til at man nå skal skifte arbeidssted, bosted og omgivelser - men noe helt annet er det å forholde seg til at man skal forlate alle sine flotte kolleger. Derfor (ha overbærenhet!) blir nok dagens innlegg litt av det sentimentale slaget. Men fortvil ikke... snart må da munterheten være tilbake? Undertegnede lover et muntert innslag innen kort tid! (kanskje allerede et bacalaoinnslag til uka?)

På selveste St.Hansaften tak man altså farvel med tidenes kollegium - ingen over, ingen ved siden. Som tøff dame, gikk man hardt ut. Stålsatte seg i bilen over Heimdalsmyra, og gikk inn døren på jobb med stålansikt og intensjon om å gjennomføre en plettfri siste arbeidsdag med lærerne. Så var det altså dette med teori og praksis (eller som denne dagens tema egentlig skulle være, dette med overensstemmelsen mellom kart og terreng!)... Det hele havarerte vel egentlig ganske så tidlig på formiddagen, og derifra og ut i de sene nattetimer, fikk man til de grader revet ned et mangeårig prosjekt med å framstå som "tøff jente" (tøffe jenter har full kontroll, og gråter jo ikke!). Ganske fascinerende i grunnen... at det kan lagres så til de grader mye vann i et hode (eller ganske skremmende... for da kan det vel knapt være plass til så mye annet der oppe?)!

Så mye for den imagen, nå er den i alle fall historie.

Men: Innimellom snørr og tårer, var det små solskinnsopplevelser. Det er nesten så man i et ubevoktet øyeblikk kan falle for fristelsen til å føle seg litt snytt... For hvorfor har man ikke hoppet i det og prøvd dette fantastiske måltid tidligere? Irrasjonalitet? Idioti? Rett og slett sløvhet? Eller var det redselen for det ukjente?

Vel, i alle fall... da tre ubeskrivelige kolleger (fortsatt ingen over, ingen ved siden!) møtte undertegnede til middag, fant man det magiske: Sushi! Yammi! Suksessen var et faktum - og dette fortjente faktisk å bli dokumentert pr. foto.

Og med tanke på at dette straks ble etablert som "vi feirer sommerferie - tradisjon", gleder man seg allerede til neste sommerferie! (selv om man garantert må spise sushi lenge før den tid)

Vel... for å få kropp og sjel i vater etter slike tåredryppende dager, tyr man til en sikker vinner: Nå er sykkelen hentet fram, og det ventes en frisk tur i sommerlige temperaturer (ja, det ble faktisk nettopp to-sifret antall grader - om enn med et nødskrik...). Ingenting er som å rulle av seg noen bekymringer. Og det trengs litt rulling, nøyaktig to uker til startskuddet går i Trysil, og kroppen har vel mildt sagt sett bedre dager...!

Så kan man jo gå igjennom gode minner mens man tråkker seg opp og ned i Bymarka - og tenke på at man tross alt skal treffe igjen mange på hyggelige besøk utover høsten.

Man kommer til å savne alle GUS-ere, det er i alle fall helt sikkert. Hvem skal nå passe på, stable på beina, muntre opp, roe ned (og ikke minst: Jekke ned), begrense, rufse i (og kanskje til og med klemme på), korrigere, glede og skjemme bort undertegnede nå, mon tro? Ingen tvil om at man har vært svært priviligert!


God sommer ønskes alle - tidligere kolleger, venner og familie!

Og til skrekk og advarsel: Besøk bør forventes, for de vil garantert komme ;)

torsdag 16. juni 2011

Volan gods - avdeling Levanger

Det kan vel knapt sies å være en svært god ide å gå i gang med budrunde
på leilighet midt under eksamensveiledningen, men akk... det må ha vært en svikt i støtteapparatet, og da ingen grep inn i tide, var budkampen et faktum.
Etter x antall svetteperler, intens neglebiting og minst like intens tasting på kalkulatoren (man må ha kontroll på finansene, må vite!) - var kjøpet endelig et faktum. Da skulle man kanskje tro at kjøperen hoppet rundt av glede, kastet vilt om seg med superlativer om den fantastiske ervervelsen og gikk i gang med planlegging av oppussing? Snarere tvert i mot... kjøperen raste videre i veiledningen, og det var først nærmere midnatt at undertegnede krøp opp i sofaen og satte seg ned for å reflektere over dagens hendelser - og i samme øyeblikk (om enn kanskje et nanosekund tidligere) at panikken kom. Hvor lurt var dette da? Ingenting å vente med, her måtte det til en liste. Det finnes en liste for alt! Denne gang "For og i mot smart leilighetskjøp". Og for nattesøvnens del (som fra før var ventet noe frynsete på grunn av morgendagens eksamen) var det en lettelse at "for-siden" gikk av med en knepen seier! HURRA! Undertegnede er herved den lykkelige eier av en garasje!! (ja, for resten kan man vel strengt tatt ikke påberope seg å eie... men sparebanken har blitt eier av nok en leilighet!)
Nå venter altså et nytt kapittel i Volans forunderlige verden, denne gang på Levangernesset. Men det kapitlet skal ikke skrives før utpå høsten. Så prologen blir skrevet på Godset - der man skal tilbringe noen (allerede bestilte) flotte høstmåneder, i påvente av at residensen skal bli klar til innflytning.
Inntil den tid:
www.yr.no har ett og annet å motbevise kommende helgen. Etter to tidligere skivebom med værmeldinger før sykkelritt, har man nå bestemt seg for å gi værvarslerne en siste sjanse (alle gode ting er tre?) - det meldes sol til lørdag. Denne gang hadde det vært av stor interesse at det faktisk stemmer! Lørdag skal man nok en gang frakte legemet gjennom Tour de Tomtvatnet - og regn er heller uinteressant i den forbindelse! Nok en helg i motbakke...phu! Men snart, snart er det ferie - juhu!

mandag 13. juni 2011

Julenisser, påskekylling - og pinsesau!

Den mest uoversiktlige langhelgen i året er straks over, og i Volans verden er man i ferd med å bevege seg inn i årets hittil mest stresspregede periode. Antakelig vil 9 av 10 nordmenn ha store problemer med å forklare hvorfor vi feirer pinse. Eller... egentlig er denne feiringen svært nedprioriert. Det er i grunnen noe merkelig at handelsstanden ikke har grepet fatt i denne sjansen. Jula har nisser (uten sammenligning med jesusbarnet forøvrig...), påsken har kyllinger (ja, fortsatt uten sammenligning med jesusmannen...) - men hva har pinsen? Her ligger det uante muligheter! Hva med sau? Tenk å pynte hjemmet med pinsesauer? Spenstig! Har allerede klart en prototype av en vindussau med lys, samt saueduker til salongbordet. Undertegnede skal umiddelbart gå i gang med et forretningskonsept angående saken!


Pinsen glimtet til med en smak av sommer, og når Trondheimsfjordens perle slår til med 28 grader pinseaften, og man kan fylle dagen med is, masse kjentfolk, rulleskirenn, konsert med Trondheimssolistene og brødrene Larsen, grillmat og kald pils - ja, da er livet herlig!

Det eneste som kunne toppet denne magiske sommerdagen ytterligere, ville vært en tur med Herr Vipera, men han ble innlagt på sykkel-sykehuset samme dag, dessverre. Heldigvis er han ikke så veldig dårlig, og han ventes utskrevet i morgen. Han har fått et akutt tilfelle av gynge-syke (eller defekt lockout på dempegaffelen, som man kaller det på sykkelmedisinsk latin), stakkar. Man satser på at han har fått hvile ut ordentlig hos sykkeldoktoren, og at han er klar til dyst i Tour de Tomtvatnet på lørdag. Akk og ve... ny lørdag med motbakker!

Så går man inn i de siste ukene som sørtrønder, og ikke minst som ansatt i Melhus kommune. Om 18 dager pakker undertegnede den siste pappesken på kontoret, og låser for siste gang døra på Gimse ungdomsskole. Det skal nå bli en merkelig dag.... Men for å si som den alltid like krøllete (kunne vært modell for pinsesauen!) programlederen i "Sommertid" på tv2: "Men før det...." skal det være muntlig eksamen, visning på leilighet på Levanger, pakking til visning på Byåsen, forberedelse til avslutning, legging av nye timeplaner.... listen vil ingen ende ta. Man tar sats - og hopper rett i bacalaoen om 18 dager (det gledes allerede!). Klar, ferdig... HOPP!

mandag 6. juni 2011

Bolighai - eller annen boligfisk

I Volans verden er man i disse dager fullt opptatt med å utvide cv-en til å innbefatte bolighai. Hvor kommer dette fiskenavnet fra, egentlig? Ja, først må man jo konstatere at hai faktisk er en fisk. Men for en som har fått pigghå på sildhekla (ja, altså silde-snøret, for de som ikke er så bevandret i sildefiske. Det har forøvrig ingenting med hekling med nål å tråd å gjøre, selv om det i enkelte tilfeller ser ut som et garnnøste i fri flyt når man har surret seg inn i alle krokene...), så vet man at det her er snakk om en fisk. Riktignok ikke særlig stor nødvendigvis, men ikke mer ønsket av den grunn. Ja, det har faktisk vært tilfeller av kapping av snøre, i det øyeblikket alternativet var å ta beistet opp i båten. Men det er svært sjelden man kapper snøret til bolighaier, da... selv om det helt klart finnes eksemplarer av den arten som man helst ikke vil ha i hus, også.

Vel altså... residensen på Byåsen skal selges. Det er med litt blandede følelser at residensen nå skal overgis til helt fremmede sjeler, men det er blitt fortalt undertegnede at akademikere på lærernivå ikke pleier å sitte med en bolig i hver by. Og når man til høsten skal forbarme seg over hormonbomber i nordfylket, er det lite praktisk å ha residensen i nabofylket - ja, om man ikke absolutt vil bli langt-vekk-pendler da, selvfølgelig.

Det satses i disse dager på å gå til anskaffelse av et gods i det nye fylket. Atskillige timer er brukt på finn.no, men godset er vanskelig å finne. Har man blitt for kravstor? Settes lista for høyt? Er kravene uoppnåelige? Eller - er det rett og slett ikke gods med stor G å oppdrive i nabofylket?

Mens man hvileløst venter på at godset (fortsatt ventes det på godset med stor G) skal dukke opp, bedrives småsysler som sensorforberedelser, eksamensforberedelser på trinnet, avslutningsforberedelser, forberedelser til aktivitetsdag med nye 8.klassinger, forberedelser til nytt sykkelritt, forberedelser til visning av leilighet og forberedelse av nye lånepapirer.... phu!

Og så er det nå en gang slik, at det som forberedes stort sett skal gjennomføres også. Jammen bra man har så mye som 15 dager på seg til å gjennomføre listen da.... om man ikke har mistet kontrollen før den tid, og sensurert og gitt salgsoppgaven karakter, sendt prospektet til 7.klassingene, øvd avslutningssang med megleren, syklet intervalltrening med pappesker på ryggen og gjennomført eksamen med bankdama - DA går det riktig så bra :)