Sammen med 26 fjortiser (beklager til de som eventuelt føler seg litt støtt altså, men også 15-åringer er også fjortiser i min verden) kunne man i dag i Volans verden følge spent med på kunngjøringen av hvem som blir tildelt årets fredspris. I utgangspunktet var nok læreren sånn helt passe middels både interessert og oppdatert, men etter at noen av "kidsa" på morgenkvisten virkelig begynte å briljere med aktuelle kandidater og diskusjoner om hvem som burde få fredsprisen, da steg interessen mange hakk. Hvem skulle trodd at en gjeng med hormoner i fri flyt, plutselig har begynt å følge så godt med i nyhetsbildet da?Dette resulterte da i at vi kobla oss på nrk nett-tv (for et genialt konsept!) med prosjektor og lydanlegg, og fulgte offentliggjøringen direkte kl. 11.00. Og resultatet? Joda, gjengen kunne konstatere at dette blir spennende... Hvilken reaksjon vil nå Kina komme med overfor bitte bitte lille Norge som prøver å yppe seg mot store store Kina? Den ene dramatiske teorien etter den andre tok form. Så nå har de faktisk klart å få læreren engasjert også! Noe som har ført til intens gransking av nyheter utover kveldingen, for å få med siste nytt i saken.
Det er dette som er læreryrkets bonus: Du lærer - og inspireres - av "kidsa" hver eneste dag. Da kan man vel ikke klage?
morsomt å lese at du blir inspirert da ;)Dt var noe nytt!
SvarSletttrodde du ikke at lærerne blir inspirerte av elevene sine?? Uten det tror jeg neppe noen lærer hadde giddet å holde på år etter år etter år etter år... ;) Finnes ikke bedre inspirasjon!
SvarSlett