Oh, søte adventstid...

Noen liker jul. 
Andre like advent.
Det sies at ordet "advent" kommer fra det latinske ordet adventus, og betyr noe sånt som ankomst. Hva skjedde med den gamle barnelærdommen som sa at ordet stammer fra begrepet ventetid? Her aner man en tabbe av dimensjoner i det norske utdanningssystemet... Vel, inntil dette er oppklart, for man holde seg til den digitale ordbokas definisjon av ordet.
Denne såkalte ankomsten ser ut til å forflytte seg år for år. Akkurat i det man har tatt ned badetøyet fra snora etter sommerens badeutskeielser, inntar julemarsipanen butikkhyllene, og det er bare å begynne å vente på advent.
I anledning av at det nå har oppstått en ventetid før ventetiden, lanserer man herved advents-advent. En ventetid for de som er litt over middels glad i adventstiden. Man har sågar tillatt seg å konstruere en advents-adventskalender. Konseptet er som følger: Den teller ned fra 30 til 1, med start 1.november. Dermed kan man altså gå rett fra nedtelling, til opptelling mot jul. Ja, for det er jo en smule underlig... at på en kalender som har til hensikt å telle ned til jul, åpnes lukene i stigende rekkefølge. Det er jo helt umulig å følge med på hvor mange dager det er igjen til jul på den måten? Særlig i starten. Hmm.... er det 16 eller 19 dager igjen til jul, mon tro? Vent litt, så skal vi regne. Hvem i all verden har tid til det kvart på sju om morgenen, når havregrøten har svidd seg, melka må tømmes ut for den skulle vært drukket opp i forrige uke, og avisa henger til tørk etter å ha stått i postkassa med lokket åpent mens snøen laver ned? Hvordan dette konseptet har overlevd år etter år, er når man tar dette i betraktning, ganske så merkelig! Advents-adventskalenderen levner uansett ingen tvil. Der er det til en hver tid svært så oversiktlig hvor mange dager det er igjen til advent.
Som den fødte gründer man er, har man tatt patent på en del "spin off"-produkter i anledning lanseringen av den nye kalenderen. I fremtiden kan man se for seg uante muligheter. Her ligger godt til rette for en rekke kulinariske opplevelser - hva med Rema 1000-kampanjen "Advents-ventemat til under 100-lappen?" Eller "Hellstrøm rydder i adventsskapet"? Inntil videre satses det på advents-adventslys (ta tre, betal for to. Eller var det to for 49,-? Eller 3 for 69,-? Eller månedens deal: Ta et lys, få med en sau på kjøpet?), adventsadventsduker og adventsadventsjoggebukser (dette er adventstiden med kos i fokus!). Alt i den kledelige ventetidsfargen oransje (man tar fra det beste, litt påske, litt jul - og vips: Oransje).

Nå gjenstår kun litt markedsføring, så er konseptet straks i boks. Inntil da stables julebrus på rette linjer i kjøleskapet, og pepperkakene settes klare på stuebordet. Gjør klar for 1.desember og åpning av den søte juletid!

Flagget fires...

RBK-flagget vaier. Riktig nok ikke på hel stang. 
Man heiser gjerne flagget på hel stang når man har noe å feire. På Lerkendal feires i disse sene kveldstimer intet av betydning. Det måtte i såfall vært prisen for årets minst underholdende kamp ("Der ingen skulle tru, at nokon kunne spele ENDA verre..."). På tribunen sammen med ualminnelig få andre supportere. I den forbindelse gjorde man seg denne aftenen noen betrakninger hva framtidsutsikter angår. 
Her må handles. Bokstavelig talt. Det må handles forsterkninger. Undertegnede foreslår at man setter inn følgende annonse i landets aviser:

"Fotballspiller søkes. Må ha noe erfaring med målskåring (her har vi brent oss før, RBK, så vi starter med dette kravet denne gang!). Vinnervilje og stayer-evne er nødvendig. Må kunne omvende et helt lag når det gjelder ståpå-vilje og utholdenhet. Kan ikke akseptere delvis innsats, og skal ikke under noen omstendighet si seg fornøyd med noe annet resultat enn seier. Godtar absolutt forbud mot unødvendige tilbakespill.
Kun seriøse henvendelser."


Undertegnede har en del tanker om hva som kunne vært gjort annerledes. Noe som gjerne deles med omgivelsene under kamp. Hva med å slutte å spille bakover, f.eks.? Riktignok ble man aldri noe fotballspiller av betydning (til det manglet nok talent, innsatsvilje og de fleste andre forutsetninger), men man har etter en del år med sesongkort på Lerkendal opparbeidet en viss ekspertise på området. Faktisk så er det også slik at man til tider føler at man helst kunne bytte plass med hele trener-teamet, slik at det kunne blitt litt orden i sysakene (ja, for blir det slik orden som det er i undertegnedes sysaker, da taper man ikke kamper! Begrenset hvor mye uorden det kan bli med en synål og to trådsneller da, kanskje, men orden er orden...). Og for å si det slik: Hva kunne gått verre? 

Nei, man skal ikke bare være medgangssupporter. Men av og til holder det hardt. Det krever uante mengder tålmodighet og ukuelig (og nei, det har ingen ting med kuer å gjøre... eh... beklager, kyr, ) optimisme. Kanskje man må ønske seg til jul? En liten dose tilgivelse og ny optimisme?

Heldigvis glemmer man fort. Spesielt vi som er medlemmer av korttidsminneforeningen. Derfor kan vi uti januar begynne å glede oss til en ny sesong, og se for oss hvordan vi skal feire både seriegull og cupfinale-pokalen.
Inntil da biter vi i det sure gresset, og innser at moldensere får en atskillig bedre natt enn trøndere...