søndag 1. februar 2015

En erkjennelse av livets realiteter...

Man kommer av og til et punkt hvor man bare må bite i det sure eplet og erkjenne livets realiteter (hadde det ikke vært mer naturlig å bite i f.eks. en sitron? Epler kan jo tross alt av og til slumpe til å være søte... men og nok om det).
Det var under en helt ordinær "slapp av på sofaen med litt sjokkis"-lørdagskveld det skjedde. Tv2 beriket lørdagskvelden med et nokså intetsigende program der hensikten er å hedre fjorårets beste reklamer. Prinsippet er da sånn omtrent slik: Vi viser flest mulig reklamer, flest mulig ganger, på kortest mulig tid. Ikke videre stor underholdningsverdi, men likevel.
Det var under avspillingen av en av fjorårets reklamer, at man plutselig fikk et øyeblikk av selvransakelse.

"I morgon i morgon, men ikkje i dag".  Refrenget ljomet som et slag i magen. Ingen tvil. Dette var jo en film om vår lille verden. Fins det ikke regler for slikt? Kan man bare lage slike musikkvideoer uten opphavets tillatelse? Hva med hensynet til privatlivets fred?
Som et ledd i denne selvransakelsen (og kjedelige erkjennelsen) har man nå tenkt ut en liste med prosjekter som ganske umiddelbart skal settes i gang. Her skal ord settes om til handling, her skal resultater vises fra første stund.
I morgen riktignok. Ikke i dag (det er jo tross alt NM på ski!).

Se selv og bedøm:
"I morgon, i morgon"