Realitetsorientering

Så tenner vi to lys i kveld.

La oss med en gang slå fast at vi tenner det ikke for baking og glede. Til det har denne adventssøndagen vært alt for amper. Ja, man kan vel driste seg til å si at stemningen var på et absolutt lavpunkt sånn ca midt på dagen. Ikke en gang Solemdals seier på jaktstarten, kunne få den nedadgående stemningen til å snu. Alt dette kan takkes en helt fraværende realitetsorientering. Det er ukjent for undertegnede hvem som egentlig har ansvar for å realitetsorientere godt voksne mennesker med  (alt!) for stor tro på egne egenskaper, men her er det åpenbart rutiner som har sviktet.

På sosiale medier kan man se utallige oppsummeringer av søndag 8.desember: "Flott skivær, herlig søndag, idyllisk pepperkakebaking med familien, stua ferdig vasket til jul,  koste oss på julemesse, godt å være ferdig med julegavene..." Lista kunne vært mye lengre! Vel... Slik har det ikke vært i vårt hjem. 

Denne tidligere omtalte rutinesvikten i realitetsorientering førte til at man våknet med en visjon om at denne dagen skulle stå i bakingens tegn. Det er jo ikke til å tro. Etter 37 år bør man jo kunne klype seg selv i armen og våkne opp av en sådan drøm. Men nei. Det fremsto som en fenomenal ide å legge ut på et lite brownies-prosjekt. Så langt, så godt. Det startet egentlig ikke så rav ruskende ille. Selve kaken ble bare (som vanlig) litt svai i midten, og smakte sånn litt under middels rart. På en sådan fin søndag kan man tåle slikt, ja sola skinte jo til og med! Nei, ille ble det først da man skulle lage den fantastiske glasuren. Karamelliserte valnøtter. Intet mer, intet mindre. Hvor vanskelig kan det være, liksom? For et garva husmoremne er det som en bagatell å regne. Optimismen rådet heimen, og den var så stor at man like godt inviterte til kaffebesøk, for her skulle det bli godsaker å servere.

Vi tar en kort oppsummering denne gang: Smelte sukker? Noe varmt kanskje? Fløte i. Ups, var ikke den karamellen litt mørk? Skal det salt i? Ups, var det virkelig så mye? Vi tar litt mer fløte. Men da må det sikkert litt mer salt i? Fortsatt skarp smak? Mer fløte. Å nei, fløten skulle jo koke før den skulle i gryta? Nøtter i. Ble ikke det veldig mye karamell? Ja ja, alle nøttene får rikelig rundt seg. En liten prøvesmaking? Eh... what?

Det er nå opplest og avgjort at for å sikre at resten av adventstida i 2013 blir en hyggelig opplevelse her i residensen, er det innført en regel om at nye oppskrifter prøver vi ikke. Det utsettes til en gang langt ut i 2014, på en dag da undertegnede er hjemme alene og i særdeles godt humør - og man ikke har noen sjanse til å få kaffebesøk innværende døgn.

Den første søndagen på mange mange uker med strålende vær. Vindstille og sol. Takket være en kronglete oppskrift ble hele dagen tilbragt innendørs, uten et snev av frisk luft. Kokken ble pott sur, og bidro vel så og si null til at stemningen skulle gi julestemning og hygge. Å du salige adventstid.

Takket være at noen er litt over middels tålmodig med sure wannebe-husmødre, at toleransegrensen for stadige utbrudd og kantete kommentarer er skyhøy, at noen velvillig smaker på det ene rare resultatet etter det andre og aldri sier at det smaker vondt (bare litt rart, eller nytt, eller uvant...), og at noen tillater at andre aldri ser sin egen begrensning, så kan selv havarerte husmødre klare å lete fram en viss julestemning etter en sådan dag.

Og kaffebesøket fikk noe å bite i til kaffen. Gjærbakst i siste liten svikter aldri. Enn så lenge...