torsdag 20. desember 2012

Juleevangeliet i ny språkdrakt

Språk er en artig sak. Som ungdom gjelder det til en hver tid å ha et språk som er annerledes enn mor og far. Nye ord og uttrykk følger hver generasjon.
Om kidza man omgås til daglig skulle ha skrevet juleevangeliet, kunne det glatt blitt som dette man kom over på nettet:

«Det skjedde for dritlenge siden at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.
Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde boller i ommen. Og mens de var der, hevet bollene, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG! FTW», og engelen bare: «Slapp av, noobs! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.»
Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»
Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å sjekke trøkket.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.
Og Maria bare: «#DenFølelsen»
Og gjeterne bare: «Serr? Konge, ass!»

søndag 2. desember 2012

Aldri for sent?

"Det er aldri for sent". Et yndet ordtak, brukt i alle tenkelige (og utenkelige) sammenhenger. Kan det virkelig stemme? Når går man over den magiske for sent-grensen?
De helt opplagte grensene er f.eks. 27 dager etter best før-datoen på skummamelka. Da er det definitivt for sent å kose seg med den til frokost. Eller når man finner boksen med julekaker fra i fjor (når man skal finne noe å ha årets bakst i. Ja, for tradisjoner skal man ikke rokke ved, må vite), og du kan bøye pepperkakene i alle mulige retninger, uten at de gjør en antydning til knekk. Da er det for sent å nyte dem til en nybrygget kopp kaffe.

Det er likevel noen tilfeller som kan spore til usikkerhet. Man kommer til et punkt hvor man må stoppe opp og tenke over livets realiteter. Det er fristende å kunne se inn i spåkulen og se hva fremtiden bringer av overraskelser. Hva skjuler seg i livets neste sving?
Ikke minst er det fristende å tenke på hva kunne man gjort og blitt dersom man hadde tatt andre valg her og der gjennom livets løp. 

For å forske litt på dette spørsmålet, har man kommet fram til at det er på tide å ta fram undertegnedes viktigste kaos-overvinner: Listen.
Det finnes en liste for en hver anledning. "Gjøre før helgen-listen", "julegave-listen", "hva skal rettes først-listen", "hva gjøres før møtet-listen", "hva skal gjøres i huset-listen", "for og i mot....-listen" (her kan man fylle inn stort sett alt av dilemmaer man kommer over i løpet av uka), osv.
Denne første desemberhelgens liste ble som følgende: "Hobbyer man ikke har testet ut". Her er det vel bare å innse at listen ble nokså lang. Selv om man har vært innom en del mer og definitivt mindre heldige hobbyer (av de mindre heldige kan nevnes f.eks. badminton - egner seg ikke til folk uten særlig motorikk, fotball - ikke en gang best uten ball, alpint - ute av stand til å sitte i hockey, langrenn - ikke noe for den som hater å bli sliten, strikking - uaktuelt om du ikke har tålmodighet......m.m.) gjennom tidenes løp, er det helt klart et svært snevert utvalg.
Det mest tilfredsstillende med en liste, er når man kan krysse ut enda et punkt. Man er ett steg nærmere orden i livets evinnelige kaos.

Denne helgen har man imidlertid kunnet krysse ut et nytt moment på "test en ny hobby-lista": saxofonist i danseband. Etter 24 år (planene for 25 års-jubileumet er allerede i gang!) med saxofonen vil vel noen kanskje si at det var på tide. Andre vil kanskje si like greit. "Det er aldri for sent".... ? Vel vel.... det spørs om toget er gått. Men man kom jo fra det uten så mange varige mén i hvert fall. Skjønt ett mén bekymrer en smule.... mon tro hvor lenge det vil ta før en Sven Ingvars-låt forsvinner fra hjernebarken? Hjelp søkes snarest. Bill.mrk. "Haster"