Julekalender

I de siste dagene har man i Volans verden betraktet (med en stor dose forundring) den ene julekalenderen etter den andre som dukker opp, så og si overalt. Det er visst ikke en eneste butikk, organisasjon eller firma som ikke har sin egen julekalender på nettet. Og du verden som vi lar oss blende. Alle vil delta! For hvem kan si neitakk til gratis kaffemaskin, klær, mobiltelefon, reiser, sjokolade, abonnementer... you name it?
I den kommunale verden ligger vi langt etter i denne utviklingen. Det er få som foreløpig har julekalender der man kan vinne en innvilget byggesøknad, en gratis kulturskoleplass eller f.eks. på ungdomsskolen: to 6-ere i standpunkt i valgfrie fag og en ekstra friuke i påsken. Men det er snart det eneste som mangler!
Vel... viljestyrke er mangelvare, det blir vel så man hiver seg på karusellen (men prinsippene er det ingenting i veien med!).
Og mens man venter på premien (for i en kalender må det vel være slik at alle får en gave?), kan man fra i morgen ta en velfortjent Dahls (å nei, vi snakker ikke juleøl). Da er nemlig den offisielle julebrus-sesongen i gang, og det er lov til å smake på de første dråpene.
Oh herlige Dahls... ingen jul uten!

Kulde

Kulde. Ordet kommer fra det norrøne ordet kuldi. Ja ja, tenker jeg da, det var altså kaldt i ordentlig gamle dager også. I ordbøker finner man synonymer som kaldt vær og frost. Og jammen har det blitt frost. I Volans verden har man de siste døgn utforsket hva frost kan gjøre med omgivelsene.
For eksempel har man kunnet forske frem, at i en trønderlån er det teoretisk (og praktisk!) mulig å våkne med frostrøyk fra munnen på soverommet, dersom man har glemt å slå på varmeovnen kvelden før. Videre har forskningen (på høyt akademisk nivå, må vite) vist at kuldegrader (og da snakker vi fra -10 og nedover) ikke har spesielt mye til felles med joggesko. Noe som resulterte i tvangsinnkjøp av vintersko, med pels. Etter litt utprøving har man kommet fram til følgende dilemma: Skal man ha med innesko for å ha på når man f.eks. er på et kjøpesenter? For vintersko med pels er jo slett ikke laget for å gå inne med? Dette er vel for enkelte helt enkle og lettbesvarte spørsmål, men for en som i fjor glemte å kjøpe seg vintersko (joggeskoene dugde hele vinteren, det ble bare litt kaldt i perioder), er det helt uvante problemstillinger. Dette må det forskes videre på i dagene som kommer...
I følge sikre kilder som yr.no (de treffer i hvert fall på 30 % av alle spådommer) skal frosten fortsette ut hele neste uke. Dette er en noe kritisk situasjon i Volans verden, da det er stor fare for bulker i veggene om undertegnede ikke kommer seg ut i frisk luft i umiddelbar framtid! Så nå håpes det (nok en gang) at yr.no tar fullstendig feil, og at det i dagene som kommer ventes 1-2 kuldegrader, strålende sol og vindstille. DA blir det stemning i heimen da, og det er jammen på tide.... !

Inneaktiviteter

I dag har det vært dagen for inneaktiviteter i Volans verden. Etter at man gikk friskt ut og lanserte en gåtur i den fine solen, ble det fort revurdert da man oppdaget at det var - 8 grader og sterk vind. Kanskje ikke akkurat favorittværet når man ikke har vært ute i friskluft på noen uker. Noen vil kanskje kalle det friskt, jeg kaller det svinkaldt!
Formiddagen startet så bra, det var mye å sjekke på nettet, og spotify fikk virkelig kjørt seg et par timer. Men så... begynte kjedsomheten å sige på. Det var som om alle muskler i kroppen (som jeg virkelig trodde hadde forsvunnet helt!) ville røre på seg samtidig. Som en ål med eksem hoppet jeg rundt på kontorstolen. Her måtte det action til. Så etter å ha tatt et lite overblikk i heimen, ble det middagskokkelering. Og nå har man kokkelert og kokkelert... og man skulle tro at arbeidsinnsatsen tilsvarte 5-retters meny, ispedd noen apetittvekkere underveis. Men nei... det ble litt mer arbeidsomt enn forventet. Noen hadde glemt at utholdenheten kanskje ikke er helt på topp!
Så om en times tid er det nok dags for å gå ned med flagget til topps, etter å ha kjempet seg igjennom pannekakesteking, baconsteking og suppekoking... En durabel middagshvil venter.
Og kommer kjedsomheten flytende på en fjøl utover kvelden, har jeg fått mange gode (og en god del ikke fullt så gode!)forslag på aktiviteter, så plutselig har første dag ute fra hospitalet gått som en lek. Da er det bare å trekke pusten og holde ut i 11 dager til... phu...

en uke på hospitalet

Den siste tiden har vel ikke vært den mest heldige i Volans verden. Noen uinnbudte virus har kommet på visitt i kroppen, og nærmest slått seg til ro. Noe som resulterte i at man ble tildelt seng på Levanger sykehus. Og der har man jammen måtte tilbringe tiden siste uken. Det var derfor som å vinne i lotto, eller som å komme til himmelen (i den grad det finnes noen "himmel"...) da man fikk permisjon fra dette hospitalet i to hele døgn nå i helgen.
Dersom Eyvind Hellstrøm trenger nye oppdrag, foreslås herved sykehuskjøkkenet på Levanger. Der tror jeg han ville fått mye å henge fingrene i. Ikke rart det tar lang tid å få pasientene ut igjen. Det er i alle fall ikke maten som er med på å gjøre dem friske! Det vil si, for noen - la oss si de over 65 år - er kanskje menyen helt ok, men det er nok bare fordi de er oppdratt til å si at all mat er god mat, og at man kaster ikke mat. Men for oss som fortsatt er nærmere 30 enn 40 (må nyte det mens man kan), er menyen og råvarene og presentasjonen av maten nærmest trist. Her må det gjøres noe! Men ikke i dag.... phu....
Vel, i vente på at kroppen skal kunne gå mer enn 10 meter uten å måtte ha hvilepause, så holder man fortet her på Volan gods. Ingen fare for at godstolen skal bli kald i dag heller...
Måtte snart hellet snu....

Eidsvåg beskriver dagsformen

"Klassisk Eidsvåg pluss litt til."

Slik blir den nye singelen "Nede for telling" til Bjørn Eidsvåg omtalt på VG-nett. Nå tror jeg ikke terningkast 4 er en riktig beskrivelse av dagens form. Den startet optimistisk (som den alltid gjør kl. 06.00, da man er alt for trøtt til å ta stilling til noe som helst!), men etter 43 minutter på jobb, var det bare å kaste inn håndkleet som det heter(ikke at jeg noen gang har sett noen kaste et håndkle) og dra hjem igjen.

Bihulene har definitivt sett bedre dager, og feberen har kommet på besøk - enda den var slett ikke invitert. I Volans verden synes man det i grunnen er ganske ufint å komme slik uanmeldt på besøk når man har et slikt ærend.

Etter en lang dag foran ovnen, sløvende i en stol med fjernkontrollen i umiddelbar nærhet, er det bare å konstatere at på dagtid sendes det utrolig mange elendige, uinspirerende og rett og slett kjedelige tv-programmer!

Heldigvis har noen meldt sin ankomst med litt påfyll med lettleselig litteratur utpå kvelden. Morgendagen er reddet! Og det skader jo ikke at den illustrerte utgaven av "Hobbiten" kom i posten i dag da..... tross alt!

Tjolahopp - det blir vinter!

ENDELIG! Det snør! Kroppen sitrer av glede, føttene venter i spenning, armene gjør seg klar til innsats, hodet innstiller seg på aktivitet.... det er like før årets første skitur! Det vil si... ikke helt klar, men så godt som. Det eneste som mangler nå er litt mer snø, litt flere kuldegrader - og kanskje ski? I nærmeste framtid må det legges inn en liten reise til nord-fylket, da skiene har hatt sommerferie der. Det vurderes sterkt om årets budsjett har rom for ny-investering på bortoverski-fronten, da de gamle kanskje begynner å bevege seg langt over stadiet godt brukt. Inntil budsjettforhandlingene er er gjort unna, får man klare seg på de som har vært med på tur de siste årene.

Denne sesongen er ambisjonene hevet noen hakk, og for første gang i historien har man i Volans verden en (noe ugjennomtenkt selvfølgelig) ide om å gjennomføre et skirenn eller to i løpet av etterjulsvinteren. Det er på tide at noen griper inn, før innfallene får dramatiske konsekvenser...

Men inntil noen setter en stopper for galskapen, skal man prøve å trene sitt legeme opp til en akseptabel form (det vil si at man i alle fall klarer å gå en tur uten total kollaps på sofaen etterpå).

Eneste hinder på veien nå er vel dørstokken. Til gjengjeld er den til tider så høy at det er en umulig oppgave å overskride den uten å dra på seg strekk i låret eller markant høydesyke!

Tekniske duppeditter strekker tålmodigheten!

I Volans verden har det de siste dagene vært innkjøp av noen tekniske duppeditter her og der. Noen store og noen litt mindre. Om det er en litt over middels interesse vites ikke, men det er i alle fall ingen tvil om at nyinnkjøpte tekniske ting er gøy!

Det første innkjøpet ble en tv. Denne gang var det en 42 " Phillips som flyttet inn i stua. Og det begynte så bra. Alle delene var med (det er nemlig ikke alltid det skjer). Startinstruksjonene var enkle. Men så begynte det brått å gå nedover. Bildet ble da så uklart? Og var ikke lyden veldig boks-aktig? Etter MYE studering, omkobling, (en god del banning...), fundering, prøving og frustrasjon, ble bildet riktig så bra. Men prosessen dit var høyst kritikkverdig - man kunne under et punkt i prosessen ha laget et ganske intenst drama i minst 5 akter om hatforhold til tv-er! Likevel står nå tv-en fortsatt i stua... om enn med en ganske rar lyd. Adresseavisen kunne forøvrig opplyse undertegnede om at dess tynnere tv-ene blir, dess dårligere lyd. Det er vel egentlig å oppfatte som en mer eller mindre direkte ordre om å gå til anskaffelse av et skikkelig lydanlegg? Da må man vel bare høre etter?

Innkjøp nummer to var intet mindre enn et kupp! Et slikt kupp som man rett og slett ikke har råd til å la være. Da heimen trengte en ny printer, har det vært ivrig lesing av all verdens reklame som dukker opp i postkassen i det siste (og det er ikke lite!). Mye fundering fram og tilbake. Kun skriver? Kopifunksjon? Scanner? Blekk eller laser? Vel, nok om det. Da matbutikken Meny ligger vegg i vegg med el-kjøp, hender det av og til at matinnkjøpet starter med en liten titterunde på artige duppeditter først. Og plutselig sto den der foran meg! En printer med kopieringsfunksjon og scanner. Svart og skinnende. Og til den nette sum av 250,- kr!!! Riktignok bare 1 stk. Og riktignok prøvd til noen kunder, slik at blekkpatronene var såvidt brukt. Men likevel. Resultat: Umiddelbart kjøp! I ettertid har det vist seg at tålmodigheten nå har funnet seg noe nytt å bryne seg på. Her bør man ikke satse på utskrifter i siste liten... da er det fare for blodtrykksøkning og hjerteflimmer. Det går saaaakte men sikkert... Litt uvant når man har hatt en printer tilgjengelig som bare freste avgårde. Men kanskje skal man se på det som en trening i hvordan strekke tålmodigheten og stresse ned?

Nå fortsetter jakten. Det skal sjekkes og testes og leses om og drømmes om - hva da? Kaffemaskin, selvfølgelig!