Termostatfeil....

Et eller annet sted i denne termostaten (som da er montert i undertegnedes kropp), har det nå oppstått en uforklarlig feil. Og alle som har vært borti termostatvansker, vet at det betyr svært skiftende temperaturer på svært kort tid. Her hopper det fra 36 til 40 på få minutter.... I Volans verden er jo dette slett ikke noe nytt fenomen, men det har tross alt vist seg at den siste reperasjonen varte veldig lenge, og termostaten har humpet og gått stabilt i ganske mange år nå. Og la oss slå det fast med en gang: Dette skal bli kortvarig!


Vel, det er i alle fall enkelt å vite hva man skal gjøre i slike tilfeller. Det er bare å rigge seg til i godstolen foran vedovnen og ha fjernkontrollene klare, og bare la timene rulle avgårde....
KJEDELIG - men nødvendig!
Så håper vi at neste uke kan bli en litt bedre uke i Volans verden. Og har man sett på yr.no, vet man jo at man kan vente seg noen flotte stunder i høstsola også. Åhh.... det skal bli herlig!

3.oktober, det nærmer seg...

Er dette vinneren?

Teller ned til VM...

Så var også dette rittet over...Spania rundt (eller "Vueltaen" som den egentlig kalles) har nå pågått i ca. 3 uker. I starten riktig så spennende da et av våre norske håp i det kommende VM faktisk gjorde det riktig så bra. Egentlig har undertegnede aldri blitt helt fortrolig med oksen fra Grimstad. Men hva har skjedd? Den siste sesongen har noe endret seg. Da er det egentlig bare to muligheter: 1) Tor Hushovd har blitt mer "folkelig" og ikke så eplekjekk, eller 2) man har i Volans verden vent seg til de typiske toppsyklistenes væremåte (for Arvensen har aldri vært en typisk slik en, så han holder vi utenom). Jeg har tro på en kombinasjon!
Nå er det bare å telle ned til VM. Og nei, jeg snakker da ikke om et forestående VM i Holmenkollen, men VM på sykkel!
Men apropos Holmenkollen... da man skulle sjekke billettpriser her forleden, i et lite øyeblikks undring om man faktisk skulle legge vinterferien til Oslo og skiVM denne gangen, holdt kaffen på å komme vrangstrupen. For hvem er dette VM egentlig? For Oslos pfiff som skal imponere sine forretningsforbindelser eller smøre noen kunder (kanskje et regjeringsmedlem eller to, for den del...)? På fredag hørte jeg på radioen at arrangørene mente dette var et VM som passet perfekt til ungdommen. Vel, da har de glemt bare en liten ting.... det må gjøres noe drastisk med stipend- og studielånsordningen - FORT - skal de rekke det før VM!

Ting skjer

Denne uka har sykkelgutta satt preg på nyhetsbilet igjen. Hver på sin måte, må man kunne si. Nå er det endelig klart: Kurt Asle Arvesen fortsetter som sykkelproff ett år til. Og i Volans verden feires det med øredøvende applaus og jubeldans. Nå kysses fingre, føtter, tær og hårstrå for at han holder seg skadefri og klarer å komme seg med noen av de store rittene i neste sesong, slik at han får avsluttet karrieren på en strålende måte.
Ikke alle har vært like heldige med sine avisoppslag som Arvesen. Minstebror Schleck har tatt ukas mest omtalte bytur på en av hviledagene i Spania rundt. Resultat: En oppgitt sjef Bjarne Riis sendte han sporenstreks hjem. Vel, kanskje ikke så heldig for storebror Frank, som gjerne skulle hatt Andys hjelp i fjelletappene som kommer. Men det er jo forsåvidt litt betryggende også, hvis man tenker seg om. Sykkelproffer er bare vanlige folk de også. Og alle kan vi jo gjøre en og annen lite gjennomtenkt manøver i løpet av livet.
Rent inspirert av Arvesens beslutning om å fortsette, måtte også Viperaen ut og lufte seg i går kveld. Riktig nok godt preget av stive og støle lår (trodde virkelig ikke søndagen skulle sette slike spor!), men i strålende sol og herlige høstfarger i marka. Men et tankekors etter gårdagens tur... hvor kommer alle 50-år gamle damer med staver fra? Og hvor kan de få tak i høreapparat, så de kan høre en stakkars syklist komme, og så slippe han forbi? De som klager på syklister i Bymarka har aldri vært utsatt for "Jeg eier stien-dessuten går jeg med staver-damene"...

Balsam for sjelen

Å sykle langs Ånøya i strålende sol må være noe av det nærmeste man kommer blasam for sjelen. Septemberværet har i dag vist seg fra sin beste side (selv om 13 grader ikke kan sies å være utpreget varmt), og dette måtte utnyttes.
Den som starter dagen klokka sju, rekker å være utrolig effektiv. Og derfor fikk man i dag unna masse planlegging av kommende skoleuke, allerede før klokka tolv. Nå skal det sies at det ikke er hverdagskost i Volans verden å stå opp til en ny og frisk dag så tidlig på en søndag morgen, men i dag var det altså ikke helt normale tilstander. Husstandens mannlige medlem skulle avgårde på fisketur, og siden fisken han skulle fiske var en 5 timers kjøretur unna, var det bare å komme seg opp så tidlig som mulig (så nå håper vi selvfølgelig at han returnerer med bilen full av fisk litt uti uka. Noe som etter nærmere ettertanke kanskje ikke er så fristende likevel, med tanke på at fisken da har måttet ligge i bilen et døgn, mens det jobbes på Namsos...)
Vel, i alle fall. Etter en formiddag i samfunnsfagens tegn, var det deilig å bare humpe rolig avgårde på sykkelen et par timer rundt Hølonda på Melhus. Ikke noe stress, ikke noe hiving etter pusten, ingen stive lår og krampelignende legger. Bare gode opplevelser og flott natur å se på. Anbefales!
Etter slike fysiske utskeielser, er det viktig å opprettholde ro og orden i heimen. For at sofaen ikke skal bli misunnelig på sykkelen, skal man nå sørge for at også den får sin tilmålte kvalitetstid. Og så kan det jo hende (med 98 % sikkerhet) at Ole Lukkøye stikker innom på besøk...

Håndverkere

De siste ukene har man i Volans verden fått kjenne på kroppen hvordan det er å (etter planen) ha håndverkere i hus. For en med særdeles over middels rastløshet når det gjelder uorden( IKKE le! Det er en realitet. Det er bare langt mellom hode og praksis noen ganger. Eller mange ganger...) skaper det uroligheter i kroppen å se ting og tang stå i kriker og kroker i haug på haug. Ikke en gardin, ikke en matte, stakkars hjemmekontoret til husstandens mannlige medlem spredd over alle vinder, potteplanter samlet på skrivepulten som er midlirtidig lagret i stua osv.osv. Ikke akkurat så "hjemmekoselig" i slike perioder, kanskje. Vinduene ble skiftet noen dager etter vi først trodde (vi ryddet jo i god tid, og håndverkerne kom litt senere enn de først sa), så skulle det males. Det kunne man ikke gjøre før alle vinduene i hele blokka var skiftet (forstå det den som kan), så da var det bare og vente. Og vente. Så fikk man lapp om at nå skulle maleren komme. Og da var det bare å fortsatt la ting og tang flyte, da. Men kom maleren? "Har vi ikke sett!" Og i morgen er det fredag, og etter som maleren skal bruke minst to dager, blir han jo ikke ferdig til denne helgen heller. Så da blir det nok en helg i kaoset. Hurra...
Men etter en uke der man virkelig har fått prøvd seg på "Multi working" (som kombinert inspektør, rektor og kontordame - anbefales forøvrig ikke for forvirrede sjeler. Man blir nemlig forvirret av en slik uke, så da gjelder det å ikke være det fra før!) er det vel egentlig ikke så nøye hvordan det ser ut - bare det er stille, sakte tempo, få telefoner og muligheter for søvn.
Og nå er det bare 17 timer og 40 minutter igjen....